Vi er i Lake tahoe området.. nærmere bestemt Sugar Bowl (for noen navn). Helt konge sted.. Masse bra slopes og ett mekka for off piste... trodde vi..
Vi startet dagen med noen feite 360er og noen syke mækk-morra-di i slopsa.. så var det nok for de to rutinerte fjell apene fra Norge.. Advarseler er for dansker som ikke kan kjøre. Vi fant et POW-himmel som var helt fri for spor!! Helt UTROLIG! Vi kjørte på nedover!! Siden jeg å Charlotte er slike globetrottere var vi HELT sikkre på at noen små ski-spor litt lengere nedenfor ville lede oss RETT til neste heis.. I hvert fall VEIEN!!! Etter 1,5 time med skævv-jogging ante vi at dette kanskje ikke var tilfelle..
Legg merke til den ultra-keege stilen med staver og snowboard. Sykt lett og komme seg fram i 2 meter POW!! SWEEEEEEET!
Pål har blå øyne, men ikke like blå øyne som charlotte.. Pål ser på utvoer ødemarken å skjønner at vi kanskje skal ringe gutta i bakken å si at vi er føkket.. det gjør vi.. det startes en redningsaksjon.. herre.. MEN SÅ:
HVORDAN HAVNET VI HER??? PÅ SELVESTE "LOST TRAIL LODGE"? Joda.. vi står å tuller å ler og venter på å bli reddet.. så kommer det to personer... MED TRUGER gjennom skogen.. IS THIS A GOOD PLACE TO BE?? spør pål. No.. sier truge-mann, No sier truge-dame. De tar oss med til denne hytten der ikke 10 men 40 andre turgalde amerikanere polakker og tyskere er.. denne hytten ligger EN MIL (helt vanlig europeisk vanlig flott mil)!!! fra veien, som vi liksom skulle prøve å treffe.. denne banden ordner seff snøscooter til oss..livet er en lek.. charlotte underholder med å danse eksotisk mens pål spiller litt på gitaren (påls favoritt når han går seg bort og havner i en hytte)
